Det var trolig en optimistisk boktrykker J. P. Nielsen som på nyåret 1856 dro fra Kragerø til Grimstad for å sette i gang en avis. Tidligere hadde han gitt ut og redigert Kragerø Adresse i Kragerø, og nå øynet han nye muligheter i Grimstad. Vår by var den gang i rask utvikling med en blomstrende skipsfart, skipsbygging og handel, men noen avis hadde distriktet ennå ikke fått. Behovet for informasjon ble til en viss grad dekket av Vestlandske Tidende i Arendal, stiftet allerede i 1831.
I januar 1856 kom så det første nummer av Grimstad Adressetidende. Den nøyaktige dato er ikke kjent, for boktrykker Nielsen tok ikke vare på sine aviser. Det eldste eksemplar av Adressetidende finnes i arkivet til Aust-Agder Sparebank, Grimstad, og er datert 2. januar 1857, slik at vi i alle fall kan få et inntrykk av hvordan avisen så ut den gang,
I de første årene ble Adressetidende utgitt i firesiders tospaltet format, så størrelsen var meget beskjeden. Noe stort opplag kunne man heller ikke glimte med - ca. 50 eksemplarer, i alt. Det var to utgivelsesdager i uken, og abonnementet kostet 12 mark i året.
Avisen ble trykt i Demants hus i Storgaten, eiendommen som ligger like ved parkeringsplassen til Kiwi, og som inneholder bl.a. frisør og restaurant.

Familietradisjon
I 1867 ble Grimstad Adressetidende overtatt av en ny eier, boktrykker Claus Winther Kamstrup Rosenkilde. Han hadde fått en grundig utdannelse i faget, først i Lillehammer Tilskuers trykkerier og senere i blant andre Regjeringstrykkeriet i København. 1 begynnelsen av 1860-årene flyttet han til Arendal og arbeidet i Vestlandske Tidende da han overtok Grimstad Adressetidendes forlagsrett og trykkeri.
C. W. K. Rosenkilde kjøpte i 1919 bankbokholder Abraham Gjesdals hus i Storgaten, og Adressetidende flyttet dermed inn i de lokaler hvor man fremdeles holder til, riktignok med nybygg og store utvidelser i årenes løp.
Den gamle håndpresse fra boktrykker Nielsens tid ble skiftet ut i 1883, og avisens opplag steg jevnt i årene fremover. Ved århundreskiftet var abonnenttallet ca. 500, i 1918 ca. 1700. I dag er avisens nettoopplag ca. 6.300.
Med C. W. K. Rosenkilde begynte en lang familietradisjon i Grimstad Adressetidende. Han var avisens utgiver og redaktør til sin død i 1911, og deretter ble den en tid eid av et familieaksjeselskap inntil Heinrich Rosenkilde overtok den. I 1919 ble så både avisen og trykkeriet overdratt til firmaet A/S Grimstad Adressetidende.
Heinrich Rosenkilde (død 1961) hadde en usedvanlig lang arbeidsdag i Adressetidende. Han var utdannet boktrykker, men virket også som avisens redaktør og disponent. Da han i 1953 fylte 70 år, hadde han vært 50 år i avisens tjeneste.
Tredje generasjon Rosenkilde, Claus W. Rosenkilde, var lenge trykkeribestyrer i bedriften.

Politiske redaktører
Gjennom mange år hadde Grimstad Adressetidende redaktører som var spesielt ansatt for å ta seg av det politiske stoffet. Flere av dem var jurister som Hans Nielsen Bakke og Joh. S. Havstad. I årene 1919-1924 kom avisen ut som dagsavis, og redaktør da var Ola Lunde. Han ble etterfulgt av telegrafbestyrer Aron Eidsvig som politisk redaktør.
I tidens løp har avisen også hatt mange dyktige og originale medarbeidere med løsere tilknytning til redaksjonen. Mest kjent er kanskje Jens Ph. Crawfurd, Karl O. Knutson, Hans Hansen (Rep.). Carl Torp og Øyvind Vigeland Gundersen.
Blant de fast ansatte journalister må særlig nevnes Birger Morholt. Han arbeidet i avisen i over 20 år og gjorde seg velkjent både som skribent og som tegner.

Fra vinkelhake til fotosats
I 1953 tiltrådte J. Bugge Danielsen som redaktør i Grimstad Adressetidende og hadde stillingen i 20 år inntil han i 1973 ble avløst av Bjarne Berg. Han var redaktør frem til 1991 og ble da avløst av sin sønn Trond Audun Berg, som fortsatt er redaktør. Disponent fra 1960 til 1987 var Gunnar R. Holst. Siden 1991 har Rune Bjørn Hansen vært disponent og således daglig leder av avisen.
Med jevne mellomrom er det foretatt modernisering av avisens lokaler og produksjonsutstyr, også når det gjelder aksidensavdelingen. Et stort fremskritt var det da man i 1918 kunne ta i bruk sin første settemaskin og samtidig en ny hurtigpresse. Men den virkelig radikale forandring skjedde i 1978. Man tok da konsekvensen av at den lange blytradisjonen var slutt og gikk over til fotosats og offset-trykk. Det var en betydelig investering som gjorde det mulig å utgi en fullt ut moderne avis. Første avis i den nye utforming er datert 15. oktober 1978.
Agderposten overtok som hovedaksjonær i 1986 og har siden 2006 vært nær eneaksjonær med 96,5 prosent av aksjene. Avisen har hatt en fin utvikling og fikk blant annet småavisprisen i 1991. Som første avisen på Sørlandet kom Adressa på nett i 1996. 12 år senere ble sidene lansert i ny versjon og utforming på www.gat.no.
Annonseavdelingen, redaksjonen og teknisk avdeling holder nå hus i Storgaten 39, mens de gamle lokalene i Storgaten 37 er lokaler for Radio Grimstad og Agderpostens Grimstadkontor.